«Mannen i svart flyktet over ørkenen og pistolmannen følger like etter.» Med den velkjente åpningslinjen begynte en besettelse for millioner av lesere av Stephen Kings bøker som til slutt skulle bli kjent som The Dark Tower. Den første boken ble faktisk kalt The Gunslinger og selv om opplaget var relativt lite, var det en brilliant sci-fi/fantasy historie som brukte ikonisk bilder for å lage en verden som ville bli like spennende som de som ble skapt av George R. R. Martin eller J. R. R. Tolkien. I løpet av de neste bøkene blir vi kjent med karakterene Wastelands, Wizard og Glass. King leverte noe av sin beste skriving og serien ville faktisk strekke seg til syv bøker og en serie tegneserier, men det er den opprinnelige kvartetten som innehar en spesiell plass i hjertene våre .Jeg nevner bare alt dette for å sette alle feilene ved den langt forsinkede “The Dark Tower” i riktig perspektiv. Dette er ikke bare en middelmådig film. Det er en bortkastet mulighet til å oppfylle spenningen fra den velkjente åpningslinjen som ble skrevet for over 35 år siden.

Filmen er et makkverk av re-shoots og dårlig planlegging. Det ryktes lenge at “The Dark Tower” ville bli en av de minst bemerkelsesverdige filmene i 2017. Ærlig talt skulle jeg ønske den ble det. Det vi i stedet fikk, er en film man ikke klarer å glemme om man først har vært så uheldig å se den. Det hele er en og en halv time hvor man gnir salt i såret, for å minne en om hvor utrolig mye bedre dette kunne vært utført. Dette makkverket kommer til å gi mange søvnløse netter.

De to lederstjernene i filmen, Idris Elba og Matthew McConaughey, fungerer fint i disse ikoniske rollene og man vil bare plukke dem opp og plassere dem i en bedre film. En som ikke sitter fast i dalen mellom å forsøke å tilfredsstille hardcore fans av serien og filmgjengen som aldri har hørt om Roland og Walter. Ved å prøve å gjøre begge deler, funker ikke filmen i det hele tatt.

Problemene starter umiddelbart. Noen trodde sannsynligvis at Roland, tittelkarakteren til den første boken, ikke ville kunne være hovedperson i filmen, da han ikke vil tiltrekke seg en bred nok demografisk gruppe. For et Hollywood som er besatt av historier om tenåringer som oppdager deres dårlige drømmer og skjulte hemmeligheter faktisk er nøklene til universets frelse, har de valgt seg karakterer Jake Chambers fra den fjerde boken som hovedrolle. Ikke bare skader det hele historien, da man begynner i feil ende, man ender opp med en karakter som ikke eier personlighet eller evnen til å bære denne historien på sine skuldre.

Som med nesten alle i denne filmen, er han bare en brikke som brukes for å oppnå de krav filmstudiet som eier rettighetene har satt.

Eneste hensikten filmversjonen av Jake har, er at han hele tiden forsøker å forklare publikum hva som skjer. Jake har profetiske drømmer om både Gunslinger Roland (Elba) og mannen i Black Walter (McConaughey), som også drømmer om et massivt tårn, som vi lærer at er utgangspunktet for universets rekkefølge. Walter vil ødelegge dette tårnet og han vet at det er et barn der ute med makt til å hjelpe ham med å gjøre det. Selvfølgelig er dette barnet Jake, som det viser seg har samme makt som den unge mannen i sentrum av “The Shining”. “Det mørke tårnet” er fylt med referanser til Kings bøker, blant annet et øyeblikk hvor Roland kikker bak en pin-up plakat mens man ser etter en utgang (“The Shawshank Redemption”) og tallene “1408” (Portal). Problemet er at for de som kjenner og elsker historien, stemmer ikke referansene og for dem som aldri har lest bøkene har de ingen betydning.