Asghar Farhadis, som er både manusforfatter og regissør for denne Oscar-vinnende filmen, gir oss en dypt engasjerende historie, som går langt dypere i den skammen og ydmykelsen mennesker som bryter med tradisjoner i et land som Iran opplever. Filmen gir oss et innblikk i hvordan en voldelig krise kan prege et ekteskap og man kan som seer ikke unngå å ta til seg hvordan en krise som dette vil prege et liv når det skjer i en kultur så ulik som den vi kjenner fra vårt lille hjørne av verden. Filmen gir oss et innblikk i hvordan offerrollen utfolder seg i et land hvor kvinnesyn er preget av verdier man kan finne vanskelig å sette seg inn i.
Filmen er ikke ment å gi oss konklusjoner eller løsninger. Den er mer ment å åpne våre øyne til en verden som ellers er lukket og oversett av den vestlige verden. Asghar Farhadi har regissert et teatralsk drama med en universal emosjonell respons.
Handling
Ekteparet Emad, spilt av Shahab Hosseini og Taraneh Alidoosti, er begge skuespillere og innehar hovedrollene i teaterstykket En handelsreisendes død. Stykket, som ble skrevet av Arthur Miller, skal for første gang fremføres på en teaterscene i Teheran og ekteparet ser dette som sitt store gjennombrudd og drømmer om en bedre hverdag. Da deres leilighet blir ubeboelig grunnet en bombe, finner de to husvære hos medskuespiller Babak, spilt av Bakak Karibi. En kveld i deres nye leilighet blir Rana overfalt på badet av en ukjent mann. Ekteparet tar kontakt med politiet og velger å ikke informere sin nye husvert. Emad finner ulike spor av den ukjente mannen i leiligheten og setter ut for å revansjere sin kone på egen hånd.
Filmen gir oss et beskrivende innblikk i hvordan Rana på sin side sliter med de psykiske plagene som følge av overgrepet, mens Emad på sin side sliter med å komme til ro med skammen han bærer over at en annen mann har sett hans hustru naken i dusjen, samtidig som han ikke var der for å beskytte henne, hans viktigste jobb. På hver sin side velger de å bære sin skam og problemer for seg selv. Ikke snakker de med naboer, ei heller hverandre. Etter som vi følger Emad i hans jakt på mannen som brakte skam over han, åpner historien for en rekke spennende moralske problemstillinger. Hva skal han gjøre om han finner mannen? Hvilken straff eller ydmykelse er passende for en mann som har forgrepet seg på din kone og brakt slik skam over deg? Er det noen straff som kan fjerne Emads egen skyldfølelse og kan han noen gang bli kvitt skammens stempel? Er tilgivelse og forsoning en vel så fornuftig tanke?
Vi lærer raskt at Emad og Rana har ulik oppfatning om hva som er den beste løsningen. Denne konflikten får også stor betydning senere i filmen og som tilskuere må man selv gjøre seg opp en mening. Filmen gir ikke svarene, den stiller bare spørsmålene.
Arthur Millers kjente teaterstykke, En handelsreisendes død, er historien i historien, med flere paralleller til Emad og Ranas situasjon, selv om de ikke alltid er veldig klare og direkte.
For de som følger godt med, vil man også kunne se filmplakat for Ingmar Bergmans film, Skammen, som kom ut i 1968, på gulvet inntil veggen i leiligheten som Emad og Rana måtte forlate og som blir åsted for historiens klimaks. Som mange vet handlet også Bergmans film om hvordan vold påvirker et ekteskap. Plakaten gir en tydelig indikasjon på tematikken som Farhadi ønsker å utforsker.
En handelsreisende er et godt spilt drama med flotte personlige karakterer fortalt av dyktige skuespillere. Filmen bygger på en flott måte opp til et avsluttende klimaks man bare ikke ser komme. Det gir filmen en nerve og gjør den langt mer spennende enn forventet.